Starten på den gnostiske tradisjonens revitalisering i Europa kan dateres til en hendelse i residensen til teosofen Lady Caithness, hertuginnen av Medina Pomar, i Paris en mørk høstkveld i 1890. Denne kvelden skal den franske frimureren Jules Doinel ha fått en åpenbaring der han blir pålagt å gjenopprette den gnostiske kirken og formidle dens lære til en moderne verden. Resultatet blir etableringen av Eglise Gnostique, en refortolkning av gnostisismen basert på den middelalderske katartradisjonens form, samt Valentinus’ og Simon Magus’ lære. Église Gnostique tiltrekker seg en rekke esoteriske autoriteter i Frankrike, deriblant Gérard Encausse, Paul Sédir, Lucien Chamuel, Léonce-Eugène Joseph Fabre des Essarts og Jean-Baptiste Bricaud. I denne boken har Rune Ødegaard samlet og oversatt materiale fra denne tradisjonen og satt det inn i en ramme som vil gi leseren innsikt i et gnostisk læresystem. Ødegaard gir også en presentasjon av tradisjonens opphavsmenn og belyser miljøet hvor dette fenomenet vokser frem. Dette er første gang tradisjonen presenteres i en helhetlig form for et nordisk publikum.
Ødegaard har en mastergrad i pedagogikk fra Universitetet i Oslo, og utdannes som psykoterapeut ved Norsk gestalthøyskole. Han jobber for tiden som leder av et psykometrisk veilednings- og utredningsteam. Ødegaard har tjue års erfaring med gnostisisme og har studert tradisjonen hos flere kjente og ukjente lærere og institusjoner i Europa gjennom disse årene. I dag er han best kjent på den gnostiske scenen som bidragsyter innen den moderne sethianske tradisjonen, og som en brobygger mellom gnostisisme og zen.